Gjennom hele sitt liv var Moritz Rabinowitz en ordets mann. Hans brev, avisinnlegg, og andre beretninger gir levende bilder fra Rabinowitz’ liv – som en ung, kvikk gutt i Rajgrod og senere som en Haugesundsmann med skarp penn og sterke meninger.
Rabinowitz da han var i 20-årene og 40-årene.
Foto: MHB-F.007093 og MHB-F.001417, Karmsund folkemuseum.
Moses Elias Izkov Leibor Rabinowitz ble født 20. september 1887. Faren var rabbiner, og lille Moses lærte å lese i Talmud allerede som femåring. Likevel viste han større interesse for å tilegne seg en sekulær utdanning, og han byttet etter hvert fra den jødiske religiøse skolen til den offentlige.
I en alder av 11 år, nå med kunnskap i fremmedspråk, tjente han penger ved å hjelpe analfabete naboer med korrespondanse, som forretningsbrev og hilsener til utvandrede slektninger i utlandet.
Rabinowitz’ barndomshjem i Rajgrod.
Foto: MHB-F.008437, Karmsund folkemuseum.
I 1901, året etter Moses’ bar mitzva, fikk han brev fra hans onkel i Norge, Isak Eidenbom, med invitasjon til å komme til Eidenboms nye hjemland. Snart satte Moses kursen mot nord, med formaninger fra sin far i bagasjen om å ikke glemme sin jødiske bakgrunn.
14-åringen reiste alene med tog og båt gjennom Nord-Europa, og kom til slutt frem til Bergen. Der tok han fornavnet Moritz.
Moses’ reise fra Rajgrod til Bergen.
Fra Arne Vestbøs barnebok om Rabinowitz, Øverst på nazistenes liste (Spartacus, 2014).
De neste ti årene hadde Moritz et svært variert yrkesliv innen handel og konfeksjon. Han jobbet i onkelens klesbutikk i Bergen, som omreisende selger i vestlandske distrikter og var handelsreisende i norsk sildehermetikk i Polen og Russland. I 1911 slo han seg ned i Haugesund, som ble hans hjemby for resten av livet.
Rabinowitz selger klær til mannskapet på kutteren «Our Boys», Haugesund, ca. 1915.
Sønstabø fotosamling.
Haugesund var en sjøfartsby med 13 000 innbyggere, hvorav Rabinowitz var eneste jøde. Han åpnet en klesforretning for herrer og oppnådde raskt suksess. Moritz satset på en innovativ markedsføringsstategi, rimelige priser og moderne vindusutstillinger. Hans forretninger utviklet seg til et lite imperium, med 150 ansatte og butikker langs hele kysten, fra Haugesund til Kristiansand.
a) Rabinowitz’ forretning i Strandgaten.
Foto: MHB-F.002032, Karmsund folkemuseum.
b) Familien var svært viktig for Moritz. Her er han avbildet med datteren Edith i 1938.
Foto: Margit Petersen, MHB-F.007109, Karmsund folkemuseum.
Forretninger var langt fra Rabinowitz’ eneste interesse. Han var dypt politisk engasjert og en ivrig forsvarer av demokrati og menneskerettigheter. Gjennom 1930-tallet kjempet ham mot nazistene med sin penn; han skrev hundrevis av leserbrev til norske aviser, utga boken Verdenskrisen og vi og sendte telegram til Hindenburg, Roosevelt og Chamberlain.
Da nazistene invaderte Norge i 1940, gjorde denne aktiviteten Rabinowitz til et ønsket mål. Han ble arrestert allerede i 1940, ble deportert og døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Verdenskrisen og vi, utgitt på eget forlag i 1933.
Moritz Rabinowitz utrettelige idealisme og aktivisme har satt spor, selv mer enn 70 år etter hans død. Hans historie fortelles i dag gjennom bøker for både voksne og barn, en dokumentarfilm, et skuespill, og til og med en prisvinnende dukketeaterforestilling.
1) Moritz Rabinowitz: en biografi av Arne Vestbø (Spartacus, 2011).
2) Øverst på nazistenes liste: Historien om Moritz Rabinowitz, en barnebok av Arne Vestbø (Spartacus, 2014).
3) Fra dukketeaterforestillingen «Fabrik: Legenden om M. Rabinowitz», ved det amerikanske kompaniet Wakka Wakka. Produksjonen har vunnet og blitt nominert til en rekke prestisjefulle priser.
Foto: Figurteateret i Nordland.
4) Dokumentaren «Mannen som elsket Haugesund», regissert av Jon Haukeland og Tore Vollan. Filmen er blitt vist på filmfestivaler over hele verden.
5) Fra teaterstykket «Rabinowitz» ved Scenekraft og Rogaland teater.
Foto: Øyvind Sætre / Scenekraft.
I hans kjære hjemby Haugesund minnes han med et minnesmerke, en park, en kafé, en snublesten, en museumsutstilling, og et seminar dedikert til verdiene Rabinowitz representerte – som verdensborger, gründer, minoritetsrepresentant og menneskerettighetsforkjemper.
6) Minnesmerke i Haugesund, installert i 1986.
Foto: Sidsel Nachtstern.
7) Kafeen “Rabinowitz” i Haugesund.
Foto: Haugesunds Avis.
8) Rekonstruksjon av Rabinowitz’ kontor, Karmsund folkemuseum.
Foto: Karmsund folkemuseum.
9) Annethvert år arrangeres Rabinowitz-seminaret i Haugesund.
POLISH CONTACT
Museum of the History of Polish Jews
6 Mordechaja Anielewicza St.
00-157 Warsaw
Poland
polin@polin.pl
www.polin.pl
NORWEGIAN CONTACT
Oslo Jewish Museum
Calmeyersgate 15 B
NO-0183 Oslo
Norway
post@jodiskmuseumoslo.no
www.jodiskmuseumoslo.no
WEBMASTER
webmaster@motnord.no
