Anna Eidenbom og hennes mann Isak kom til Norge rundt år 1900. De to var på mange måter representative for jødene som reiste fra det delte Polen til Norge på den tiden. Både i Rajgrod og i Bergen har historikere funnet mye informasjon om Anna og familien hennes.
Historiker Per Kristian Sebak har skrevet utførlig om familien i sin bok om Bergens jødiske historie.
Anna Goldfarb og hennes fire brødre Leopold, David, Josef og Salomon vokste opp i et romslig hus på Warszawska-gaten i Rajgrod, der foreldrene drev gjestehus. Anna jobbet i gjestehuset, mens broren Leopold flyttet til Skandinavia. Det gjorde også Isak Eidenbom, Leopolds kamerat, som Anna alltid hadde hatt et godt øye til.
Goldfarb-familiens hjem i Warszawska-gaten, Rajgrod. Huset ble identifisert av lokalhistorikeren Janusz Sobolewski.
Foto: Jødisk Museum i Oslo.
Da Anna var 19, i 1902, møtte hun Isak igjen i stasjonsbyen Prostken, på den tyske siden av grensen. Isak var på kort visitt fra Norge, men siden han fortsatt var russisk statsborger, våget han ikke å besøke hjembyen Rajgrod på den russiske siden. Hvis han ble oppdaget, kunne han bli tvunget til å utføre årelang russisk militærtjeneste.
Isak Eidenbom, ca. 1903 og Anna Eidenbom, 1915.
Foto: Per Eidenbom / Ole Philipson og Kirsten Nielsen.
Isak måtte tilbake til Norge, men paret trosset avstanden og giftet seg i Prostken sommeren etter. Anna flyttet med Isak til Norge, og sammen startet de sitt nye liv i Bergen. Mye var nytt, men flere kjente fra Rajgrod hadde slått seg ned i Bergen, etter hvert også Annas brødre.
Bergen rundt århundreskiftet.
Anna hadde særlig tett kontakt med broren Leopold, som hun pleide sosiale og forretningsmessige forbindelser med. Leopold og Isak drev begge konfeksjonsforretninger i Bergen, og Anna var formelt innehaver av flere av forretningene.
Isak Eidenbom og Leopold Goldfarb, Bergen, 1903.
Foto: Kirsten Nielsen.
Selv om Isak ikke kunne krysse grensen til Russland, holdt den lille familien god kontakt med slektningene i Rajgrod. Våren 1904 kom Isaks mor Rena på besøk.
I 1922 besøkte Anna og broren Leopold hjembyen Rajgrod. Året før hadde Leopold fått innvilget norsk statsborgerskap. For Isak tok denne prosessen lengre tid – først i 1936 ble han og Anna formelt norske. Da hadde søknadsprosessen vart i 33 år.
Den grundige dokumentasjonen Isak måtte fremlegge for å søke om statsborgerskap er en av grunnene til at det finnes så mye informasjon om familien og deres bakgrunn, i følge historiker Per Kristian Sebak.
Anna med døtrene Dora og Berta i Bergen på 20-tallet.
Foto: Kirsten Nielsen.
Tiden etter at nazistene okkuperte Norge var dramatisk for Eidenbom-familien. Sønnen Alexander var aktiv motstandsmann og kom seg til England høsten 1941. Han meldte han seg til det norske flyvåpenet i Storbritannia og fløy bombetokter over Tyskland.
Billedtekst: Alexander Eidenbom i 1930-årene. Foto: Per Eidenbom.
Mens Anna, døtrene og fire barnebarn oppholdt seg i Danmark, var Isak innlagt på Luster Sanatorium. For å unngå at han skulle bli deportert, oppga legene at han var tuberkuløs og forfalsket røntgenbildene hans. Falske journaler ble ført helt frem til Tyskland hadde tapt krigen.
Luster Sanatorium.
Høsten 1943, året etter at nazistene hadde arrestert og deportert jødene i Norge, var det samme i ferd med å skje i Danmark. Men her ble jødene grundig varslet og omfattende redningsaksjoner satt i gang. Anna og alle familiemedlemmene i Danmark ble fraktet over Øresund og kom i trygghet i Sverige.
Foto tatt av en dansk jødisk flyktning under flukten til Sverige.
Foto: Frihetsmuseet, København.
En måned etter krigens slutt ble familien gjenforent i København.
Dora og Alexander Eidenbom gjenforent i København.
Foto: Jødisk Museum i Oslo.
Etter krigen ble Anna og Isak boende i Danmark. Døtrene bodde i København, mens sønnen Alexander returnerte til Bergen og gjenåpnet forretningen sin som fikk navnet «Eidenbom». Isak døde i mai 1956. Anna gikk bort samme høst.