Fotografi var en viktig del av Benkowitz-familiens liv. Familien livnærte seg gjennom fotokunst. De dokumenterte dessuten sin egen historie, fra fotoatelieret i dagens Hviterussland, via Litauen og Sverige, og til slutt i Norge.
a) Chaim Elijah Benkowitz.
Fra boken Fra synagogen til Løvebakken.
b) Dette kameraet har tilhørt familien Benkowitz, og er utstilt i Jødisk Museum i Oslo. Foto: Jødisk Museum i Oslo.
Chaim Elijah Benkowitz ble født i 1862 i storbyen Grodno, på den tiden del av Det russiske riket. Mer enn halvparten av byens befolkning var jøder. Grodno var et viktig senter for studier av jødisk lov og tradisjon.
a) Grodno.
b) Brest. Foto fra Yefim Basins samling.
c) Chaim Elijah var lærling hos fotografen Stammler i Shoseyna-gaten i Brest.
Foto fra Yefim Basins samling.
d) Mens han var under opplæring, bodde Chaim Elijah i denne bygningen.
Chaim Elijah og familien hans tilhørte Grodnos utdannede og velstående klasse. De likte å ha gjester og inviterte ofte fattige Talmud-studenter til sabbatsmiddagene.
a) Benkowitz-familiens hjem og fotoatelier i Grodno.
Foto: POLIN Museum of the History of Polish Jews.
b) Karaktererklæring som støtter Benkowitz’ søknad om å starte egen bedrift.
Fra Hviterusslands nasjonale historiske arkiv i Grodno.
Benkowitz var en dyktig fotograf. Han mottok den prestisjefulle tittelen keiserlig hoffotograf. Bevarte fotografier fra atelieret i Grodno er verdifulle historiske kilder.
Fotografier fra Benkowitz’ atelier i Grodno.
Copyright: Feliks Woroszylski, www.mygrodnopostcards.com.
De antijødiske pogromene i Bialystok i 1903 rystet jødene i regionen. Chaim Elijah, konen Ida og de tre sønnene Ivan Isak, Moisé og Noj bestemte seg for å forlate Grodno og reise til Vilnius. Familien følte seg imidlertid fortsatt ikke trygge som jøder i Russland og reiste vestover – til Sverige.
a) Pogromene i Polen ble dekket også av norske aviser.
Fra Aftenposten.
b) Kort fra Benkowitz’ forretning i Vilnius.
Copyright: Feliks Woroszylski, www.mygrodnopostcards.com.
c) Foto tatt i Benkowitz’ atelier i Vilnius.
Copyright: Feliks Woroszylski, www.mygrodnopostcards.com.
I Sverige skiftet familien navn til Benkow, og bodde i Göteborg og deretter i Stockholm. Chaim Elijah åpnet fotoforretning, var kantor for den russiskjødiske menigheten og skrev skuespill på jiddish for amatørteater.
Sønnen Moisé fikk etter hvert tittelen kongelig hoffotograf i Sverige. Eldstesønnen Ivan Isak dro til Norge og etablerte sitt eget fotoatelier, først i Kristiansund og senere i Trondheim.
a) Familien Benkow i Stockholm, 1929. Ivan Isak øverst til høyre i bildet, omkranset av (f.v.) broren Noi, stemoren Ida, sønnen Harry, konen Annie Louise, søsteren Rosa og broren Moise.
Jødisk Museum i Oslo/Norsk Folkemuseum.
b) Hoffotografen Moise Benkow gjorde internasjonal suksess og var representert i flere museer. Her, «Sorg» fra 1934.
Copyright: Feliks Woroszylski, www.mygrodnopostcards.com.
Ivan Isak var enkemann da han møtte enken Anne Louise Florence. I 1924 fikk de en sønn, Joseph Elias, som kom til å bli kjent i hele Norge som Jo.
Da forretningen ikke gikk så bra, flyttet familien fra Trondheim, hvor de hadde vært del av et jødisk miljø. På Stabekk, en velstående forstad til Oslo, var Ivan Isak eneste fotograf. Benkowene var også den eneste jødiske familien på stedet.
a) Isak Ivan med sønnen Jo, ca 1925-1926.
b) Jo, Ivan og andre familiemedlemmer på piknik ved hytta på Mugla i Trondheim, ca. 1926.
c) Nyttårsselskap i familien Benkows hjem i Trondheim på 1920-tallet.
Alle foto tilhører: Jødisk Museum i Oslo/Norsk Folkemuseum.
Som tredje generasjon ble også Jo fotograf. Hans læretid fikk imidlertid en brå slutt da andre verdenskrig brøt ut.
Mennene i Benkow-familien flyktet til Sverige, sikre på at kvinner og barn ikke ville bli arrestert av nazistene. Jo meldte seg til å kjempe mot Tyskland og gjennomgikk militærtrening ved Little Norway i Canada.
Ved krigens slutt kom Jo tilbake til et helt annet liv enn det han hadde forlatt – alle kvinnene i familien var blitt deportert til Auschwitz og myrdet.
Jo med sin lille kusine, Ada.
Ada ble deportert og drept i 1942, 4 år gammel.
Jødisk Museum i Oslo/Norsk Folkemuseum.
Hvis du blar deg nedover på siden, kan du se Jo i Little Norway, Canada, ca 1945.
På slutten av 40-tallet utviklet Jo en interesse for politikk og ble med i Unge Høyre. Etter en rekke folkevalgte verv i kommunen og fylket, ble han valgt inn på Stortinget i 1965, som første jøde i norsk historie.
Jo Benkow ved åpningen av det 134. Storting, 1989.
Stortinget/foto: Scanfoto.
På 1980-tallet ble Jo Benkow leder for Høyre. Han endte sin politiske karriere som stortingspresident, Norges formelt høyeste posisjon under kongen.
Hans memoarer, som beretter om hans familiehistorie, jødiske bakgrunn og politiske erfaringer, er Norges nest mestselgende bok gjennom tidene, kun slått av Bibelen.
9. Jo Benkows bestselgende selvbiografi.
POLISH CONTACT
Museum of the History of Polish Jews
6 Mordechaja Anielewicza St.
00-157 Warsaw
Poland
polin@polin.pl
www.polin.pl
NORWEGIAN CONTACT
Oslo Jewish Museum
Calmeyersgate 15 B
NO-0183 Oslo
Norway
post@jodiskmuseumoslo.no
www.jodiskmuseumoslo.no
WEBMASTER
webmaster@motnord.no
