Europa opplevde store migrasjonsbølger på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mange mennesker forflyttet seg innad på kontinentet. Millioner av europeere forlot også sine hjemland for å søke seg et bedre liv i Nord-Amerika, Sør-Amerika og det sørlige Afrika. Bare fra Norge emigrerte omtrent en tredjedel av befolkningen i denne perioden. Omtrent 1,2 millioner jøder forlot det russiske keiserriket mellom 1881 og 1910. En ny stor migrasjonsbølge fant sted etter at første verdenskrig brøt ut.
Hovedårsaken til emigrasjon var den vanskelige økonomiske situasjonen. Familier hadde mange barn, foreldre kunne ikke alltid brødfø alle, og det var ikke alltid mulig å finne arbeid der man var bosatt. Derfor reiste folk til storbyene, som tilbød flere jobbmuligheter.
Jøder flyktet også fra økende antisemittisme. I kjølvannet av drapsforsøket på tsar Alexander II i 1881 fant flere massakrer sted i Russland, ikke sjeldent på myndighetens oppfordning. Bare i 1905 ble 690 byer og tettsteder utsatt for pogromer.
Andre hendelser som forårsaket store migrasjonsbølger var Den russisk-japanske krig i 1904, den russiske revolusjonen i 1905, første verdenskrig, deretter den geopolitiske oppdelingen av Europa, samt mellomkrigstidens økonomiske krise og fremvoksende nasjonalisme.
Sionismen, en politisk bevegelse som oppsto i andre halvdel av 1800-tallet, hadde som mål å gjenopprette en jødisk nasjonalstat. Mange europeiske sionister emigrerte til Palestina.
Migrasjonen påvirket de fleste byer og tettsteder i Øst-Europa. Innenfor det russiske keiserriket var det et flertall som reiste fra områdene som i dag er Litauen og Hviterussland. Både fra storbyer som Kiev og Odessa og fra shtetler som Augustów, Raczki og Rajgród, emigrerte folk i håp om et bedre og tryggere liv andre steder.
Den store emigrasjonen ga uheldige virkninger for kontinentets økonomi og demografi. Tapet av et stort antall håndverkere og andre arbeidsføre førte til økonomisk stagnasjon, og befolkningsveksten falt. Omtrent 2 millioner jøder forlot det russiske keiserriket mellom 1881 og 1914. Majoriteten av emigrantene var arbeidsføre folk i sin beste alder, av disse var 75% var håndverkere.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var lange reiser vanskelige og dyre. Emigranter lånte penger eller solgte alt de eide. De trengte å skaffe de rette papirene og dekke transportutgifter. Noen bestemte seg for å krysse grenser på ulovlig vis.
Jernbanenettverket var ikke godt utviklet i det russiske keiserriket. Emigranter kom seg til togstasjonene til fots eller med hest og kjerre. Deretter tok de tog til havnebyer som Hamburg, Bremen eller Antwerpen, hvor de gikk ombord på skip som, avhengig av destinasjonen, kunne bruke alt fra noen dager til to uker på reisen.
Emigranter ble noen ganger ofre for svindlere, som utnyttet deres manglende kunnskap om verden, kjennskap til fremmede språk og evnen til å lese og skrive. Mennesker fra samme opprinnelsesland, og ofte fra samme region, by eller shtetl, dannet ofte store eller små miljøer innenfor et geografisk område.
POLISH CONTACT
Museum of the History of Polish Jews
6 Mordechaja Anielewicza St.
00-157 Warsaw
Poland
polin@polin.pl
www.polin.pl
NORWEGIAN CONTACT
Oslo Jewish Museum
Calmeyersgate 15 B
NO-0183 Oslo
Norway
post@jodiskmuseumoslo.no
www.jodiskmuseumoslo.no
WEBMASTER
webmaster@motnord.no
