IDENTITET
Identiteten til jødene i det russiske keiserriket var basert på felles religion og tradisjon, samt det østeuropeiske jødiske språket jiddisk. Livet var sentrert rundt synagogen og de religiøse tradisjonene, med rabbineren som sentral autoritetsfigur. Dette resulterte i en situasjon hvor jøder levde “sammen med” og samtidig “ved siden av” polakker, russere og andre folkegrupper. Likevel var den jødiske befolkningen ganske mangfoldig. Noen betraktet seg selv hovedsakelig som jøder i diaspora, mens andre regnet seg som allminnelige borgere av sitt land, men med jødiske tro.
