Norge har en mye kortere jødisk historie enn de fleste andre europeiske land. Grunnloven av 1814 forbød jøder adgang til riket, et forbud som først ble fjernet i 1851. Før dette måtte jøder ha leidebrev fra kongen for å komme til Norge og drive handel. Med Norges konstitusjon var denne muligheten ikke lenger tilstede; jødene var nå helt utelukket fra å tre inn i riket.
At jøder fikk adgang til Norge førte ikke til noen jødisk innvandring av betydning. I 1879 bodde kun 24 jøder i Norge, hvorav de fleste kom fra Danmark og Tyskland. En noe større innvandring fant sted i perioden 1880-1920. Da innvandret enkeltpersoner og familier fra Baltikum-området i Tsar-Russland, først og fremst fra området som er dagens Litauen, samt fra det nordlige Polen. Mellom to og tre millioner jøder emigrerte fra Tsar-Russland i perioden; omtrent 1200 av dem kom til Norge.
Et kjerneområde for den siste større gruppen ble Hausmannskvartalene og øvrige deler av det østlige bysentrum i hovedstaden (Grünerløkka, Grønland, Tøyen). Et levende jødisk miljø utviklet seg, med et aktivt jødisk organisasjons- og kulturliv. Noen immigranter brakte med seg yrker og håndverkstradisjoner, men mange begynte å tjene til livets opphold som omførselshandlere over hele landet. Også i Trondheim etablerte det seg et jødisk samfunn med egen synagoge. Etter hvert bosatte jødene seg i mindre byer og tettsteder i hele landet, fra nord til sør.
Jødene som bosatte seg i Norge tilpasset seg det norske samfunnet rimelig godt, både yrkesmessig, sosialt og kulturelt. Samtidig ivaretok man egne religiøse og kulturelle tradisjoner. Uansett forble jødene i Norge ytterst få. I 1940, året da Nazi-Tyskland okkuperte Norge, var Norge et av landene i Europa med minst jødisk befolkning, både i antall personer og prosentvis. Det bodde da i overkant av 2100 jøder i landet.
Den tyske okkupasjonen av Norge endte med et svært hardt slag for den jødiske minoriteten i Norge. Gjennom to lynaksjoner senhøsten 1942 søkte okkupasjonsmakten å utslette hele den jødiske minoriteten i Norge. I alt ble 772 personer deportert fra Norge under 2. verdenskrig fordi de var jøder. Kun 34 overlevde.
Over 1100 jøder lyktes flykte til Sverige under krigen og unngå deportasjon. Etter krigens slutt returnerte de fleste til Norge og begynte den smertefulle gjenoppbyggingen av et miljø som nesten hadde blitt utslettet.
I dag regner man med at Norges jødiske befolkning består av omtrent 1300 personer. Miljøet er mer mangfoldig enn det var for hundre år siden, ettersom det inkluderer sefardiske og mizrahiske jøder, samt konvertitter. To synagoger er fortsatt aktive, en i Trondheim og en i Oslo. Begge byer har dessuten hvert sitt jødiske museum og arrangerer jødiske kulturfestivaler.